Det har hendt.....

I 2015 fikk Langfjordnes Bygdelag støtte fra Finnmarks Fylkeskommune til å sette opp skilt i forbindelse med 70 års markeringen "Evakueringen av Finnmark". Bygdelaget har ett hovedskilt og 4 skilt på boplasser. Det ble jobbet med dette i lang tid for at opplysningene skulle bli så korrekte som  mulig. Heldigvis har vi gjenlevende som bodde her, var med på strabasene ut av sine hjem 4. november 1944 og var fastboende på Langfjordnes. Vi har intervjuet mange personer, alle godt over 80 år i dag og husker detaljer fra evakueringstiden. Folketellinger, dagbøker, brev og annen informasjon er gransket nøye. Dette skiltet "Dem glemte" er satt opp i privat regi i år 2016. Her er alle navn på dette skiltet også på hovedskiltet, unntatt brødrene Wilhelm og Olaf Pettersen, og Anton Hansen. Wilhelm og Olaf bodde IKKE på Langfjordnes 4. november 1944. De hørte til på Skrova i Lofoten. Deres eldre bror, Erling hadde truffet sin kone her, Signe. Olaf og Wilhelm kom roende fra Auster Tana, da de klarte å rømme fra tyskerne som hadde okkupert deres båt. De rodde til Havdaluft, ble værende noen dager og dro ei natt videre. Året etter bygde de seg gamme i lag, på Langfjordnes (ved Egnesentralen). Som kjent fant de begge sine koner herfra, Margith og Anna. Anton Hansen hadde vært mye på Langfjordnes. Han hadde bu hos Kristiansen, men var i Gamvik 4.nov 1944. Han kom til "Muren" der Kruse/Persen slekta hadde laget seg boplass, utpå vinteren. Det var flere som bodde på stedet (dobbelt så mange), men de var ikke her den dagen. De fleste kom tilbake i 1946. Bygdelaget var helt klar på at dette var informasjon om de fastboende, hvordan de løste situasjonen med gammebygging, fraktet opp mat osv.. Grunnen til at vi skriver dette er at det fortjener ei forklaring fra Bygdelagets side.

Takk fra Tore Wæraas

Kjære alle som ga meg gaver, eller/og kom til Langfjordnes i min 60 års dag i fjor 2015 💋 Jeg skulle skrive takk til hver og en av dere, men det har dessverre ikke blitt gjort, så da skrives det her hvor jeg vet at alle mine 60-70 gjester leser det. Tenk å kunne feire 60 års dag på Langfjordnes hvor sååå mange kunne komme. Dagen ble helt fantastisk i nydelig vær med gjester fra hele fylket + noen fra Oslo og Kristiansand. Tenk at min kjære mor på over 93 år dukket opp 😮 Gavene er notert på hvert kort, slik at vi alltid vet hva som er gitt av hvem. For pengene har jeg kjøpt et maleri som henger på hytta i Altafjorden. Drikkevarene er nesten drukket opp 🤪 og fiskeutstyr er brukt eller ligger klar for denne sesongen.🙂Dere blir aldri glemt.  Til sist: takk til Bente som hadde regien her. Hun fikser små og store fester som en lek ❤    Tore W.

Postkontor på Langfjordnes

Langfjordnes Poståpneri startet 01.01.1900, samtidig med Rafjord. Julius Jensen (1864-1944) var Langfjordnes første poståpner. Han bestyrer posten ut februar 1933.

1.mars 1933 overtar Kristoffer Kristiansen (1891-1961). Han bestyrer posten til sin død 24. februar 1961, bare avbrutt fra oktober 1944 - 30.juni 1945.

1.mars 1961 ble Poståpneriet omgjort til Brevhus II. 1.mars 1963 ble det oppgradert til Brevhus I. Da med Peder Guttormsen (1913 - 1971) som bestyrer.

30.november 1968 overtar Erna Olsen (1924 - 1990) som poståpner. Det er blitt oppgradert til Poståpneri igjen.

Alma og Sverre Hansen overtar 1. mars 1990. 9.september 1998 legges Langfjordnes Poståpneri ned for godt, men Alma og Sverre tar fortsatt i mot brev og pakker

 

"Ondskapen på Langfjordnes internatskole" Et utdrag fra boken til Roald Larsen "Det skjulte Nord Norge". En historie om spøkelser på en internatskole på Langfjordnes. Da skolen brann fant man skjelettrester fra mennesker. Skolen hadde stått på en samisk kirkegård, står det å lese i boken...
Føring av sau til slakteriet om høstene foregikk med lokalbåten, senere med hurtigbåter. Her oktober 2000. Osvald og Olaug, Alma og Sverre
Sept. 1995 Olaug Hansen oppdaget en tynn røykstråle fra høyet (varmgang). Hun måtte tilkalle hjelp, men da det kom luft til...
- "eksploderte" det. Sauene som skal ned fra fjellet noen uker etter er uten fjøs..
Den etterhvert så kjente motoren og spissbåten til Karen Mortensen. Eieren Ragnar Mortensen har gitt båten til Gamvik Museum. Det vil komme eget skriv om Karen.
Slike steiner med X var vanlig ved eiendomsoppmerking. Et lite og godt håndtverk som er evigvarende
Etter vel 200 års sammenhengende drift med sau på Langfjordnes var disse to de siste. "Kjæledyrene" "våre" ble slaktet i okt .-12. Alma og Sverre Hansen har iallfall gjort jobben sin, og takk skal dere ha.
Et en gang så flott tømmerhus med nummererte planker, bygget av Peder Guttormsen i 1953-54 rives av dagens eier Jan Loe på 80 år. Det var postkontor på loftet her etter Kr. Kristiansen død i 1961.
Olaug Hansen viser vei til Loiso hulen som ligger mellom Langfjordnes odden (indre) og Andersluft. Den går ca 25 meter inn i fjellet hvor det innerste rommet er ovalt/rundt. Under brenningen av Finnmark nov. 1944 tok Martha og Theodor Grip sin yngste sønn Torvald med og overnattet noen døgn her i skjul for tyskerne. Det var vanskelig å holde varmen der inne, men de fikk heldigvis rom i lag med Bertha og Rasmus Hansen i deres gamme som tyskerne ikke klarte å brenne. Rasmus og to til klarte å slukke brannen som var påsatt gammen.
Denne steinen står mellom Langfjordnes odden (indre) og Andersluft. Det står 17/6 12. Det er nærliggende å tro at den var 100 år i fjor og ikke eldre.. Hva den symboliserer er det vel ingen som vet med sikkerhet, men fra gammel skikk i Russland så ble det risset inn i steiner der de fant "etterlatenheter" etter sine sjøfolk. Kanskje er det russiske eller andre sjøfolk som er blitt borte på havet og at "noe" fra båten er funnet akkurat her ?
Som en kuriositet å regne er dette i dag. I Telegrafverkets statistikk for 1932-33 fant jeg at kostnadene til å få Langfjordnes tilknyttet telefonnettet var budsjettert til kr. 26 000,- og totalt kom det på kr. 24 233,56. I summen ligger det noen stolper og linjetråd til sjøkabelpunktet på Skjånes, sjøkabel til lille Skogfjorden og 145 stolper med 2 linjetråder til Langfjordnes. I dag hadde nok ikke staten hatt råd til dette. Dette var i de såkalte "harde 30-årene". Sitat fra Ragnar Mortensen.

Digermulen

Det har tidligere vært snakket om at kanskje navnet på fjellet Digermulen, egentlig het Digermuren med r..., men navnet skrives nok riktig. På gamle stedsnavn står det at mulen ble brukt om fjell som har et bredt rundaktig nes. (Mulen blir jo også brukt om hesten sitt neseparti).

Bente

Beskrivelse

Overskrift

Det ble på 60-70 tallet forsøkt å få ryddet opp etter krigen i Finnmark. Victor Olsen ble spurt om å kartlegge dette nedskutte flyet da han hadde vært øyenvitne her.  Disse bildene og hvor flyet var skulle være hemmelig til det tyske flyet og levningene  var fraktet ned. Bildene sendte han bl.a. til Tromsø museum før det ble aksjonert. Victor  var på fiske utenfor Langfjordnesodden da han så nedskytingen av det tyske flyet i august 1944 som falt på fjellet Digermulen. Levningene som han laget grav til med kors ble fraktet ned året etter at pappa hadde "kartlagt" eksakt hvor dette lå. Flyet noen år etter dette. 1971.

 

Bente

Dette er Tanaruten etter krigen og langt ut i 1960 tallet... Har du noen gode historier å dele med oss fra den gamle lokalbåttiden 😮🙂

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Ragnar M | Svar 13.04.2016 18.45

Tok bilde par år før det gikk over i historien. Jeg reiste fra Langfjordnes og tenkte at det er vel ikke lenge før det legges ned. Har 2 sistedagsstempel.

Bente | Svar 10.04.2014 13.40

Takk, Ragnar for god informasjon

Ragnar | Svar 09.04.2014 23.20

Dette er vel en vinterrute fra 50 tall. Persfjord var ikke i rutetab. og den gikk fra Vardø kl 0600. Fra 1961 - i alle fall 1962 var det 4 ruteturer i uka.

Ragnar 09.04.2014 23.26

Forts. To lokalbåter gikk vekselvis i Varanger- og Tanaruta. Hornøy og Renøy gikk fast i ruta de første årene.

Ragnar | Svar 24.12.2013 22.03

Et eksempel jeg oppdaget i et atlas jeg har fra 80-tallet er Innerdalen på Nordmøre er bltt til Indredal. Kan hende de har rettet det opp i nyere kart.

Ragnar | Svar 24.12.2013 21.54

Mulig det har hett Digermuren. Har flere ganger lest kritikk på at i Statens Kartverk har de tillatt seg å endre lokale navn tilpasset Riksmål er blitt påstått.

Bente | Svar 18.02.2013 15.34

Langfjordnesset er det riktige navnet på Langfjordnesodden, men den trur jeg "ligger langt inne"

Ragnar 21.02.2013 18.29

Ja vel, kartene er vel ikke oppdaterte enda. Det mangla en d her i ste, men jeg googla med riktig staving. Tsst, så vet vi det også at det heter Langjordnesset.

Bente 21.02.2013 16.05

Nye kart fra 2011 har bl.a Langfjordnesset, men allikevel vi sier Langfjordnesodden

Ragnar 21.02.2013 13.59

Fant ikke Langfjornesset på kart og på google vart det blank side.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

29.07 | 14:46

Min oldemor ❤

...
26.06 | 09:18

Hei

Så bra at navnene kommer tilbake her igjen. Takk

...
03.05 | 11:37

Jenta stående bak gutten som jeg tror er Martin M, er hans søster Alice Mikalsen.

...
18.04 | 20:49

Jenta som står inntil Marit antar jeg er Snefrid Jacobsen.

...
Du liker denne siden